Det sies mye vondt om Šlesers, men enda mer godt. Hva er sant, og hva er oppspinn? Vi har samlet alt fra åpne kilder og sjekket hvert eneste punkt. Hvert punkt har lenke til kilden. Vet du noe vi mangler, eller har du funnet en feil? Skriv til chatboten vår i Telegram og legg ved dokumentasjon.
Data per 03.11.2026
≈ €3 mrd. er allerede kommet inn: oppholdstillatelser, turisme, EU-midler, lønninger, skatter. Ytterligere €3 mrd. i Riga Waterfront er under bygging.
≈ €10,3 mrd. inkludert effekten etter at han gikk (anslag)
Bekreftet: ubetalt gjeld fra det gamle partiet. Med de ubeviste €3 mill. fra digital-TV-saken opptil €3,75 mill.
Šlesers har gjort mer nytte enn skade – 7 900 ganger
Rundt €597 mill. i året, €19 i sekundet. Summen av årlige takter: oppholdstillatelser i snitt €113 mill., økt turistforbruk fram til 2008 €397 mill., lønnsvekst i LDz fram til 2007 €63 mill., Rimis arbeidsgiveravgift €22 mill., havneskatter €2,4 mill.
I 2014 ga programmet for oppholdstillatelser €447,5 mill., i 2024 €18,4 mill. Forskjellen er rundt €429 mill. i året. Šlesers var imot innstrammingen av programmet. Også covid og forbudet mot oppholdstillatelser for russiske og belarusiske borgere fra 2022 spilte inn.
Mappe · Sak nr. 1970-01-22 · Kilder: åpne
Fortjenester bekreftet av dokumenter
Han startet i Norge. Sammen med de norske investorene Varner og Hagen åpnet han i Latvia Rimi, Narvesen, Cubus, Dressmann, kjøpesentrene Galerija Centrs, Mols, Origo, Olimpija og Radisson Blu-hotellene.
Ifølge ham selv ble han millionær allerede på 90-tallet, før politikken, gjennom prosjekter med Frank Varner.
Fikk Ryanair til Riga. Passasjerer: 0,71 mill. i 2003, før Ryanair kom, 3,16 mill. i 2007 og 4,07 mill. i 2009. airBaltic ble Baltikums største flyselskap.
Dobbeltsjekk: Det skrives ofte «vekst på 10 ganger». Offisiell statistikk bekrefter en vekst på 5,7 ganger fra 2003 til 2009. Det holder godt, også uten overdrivelse.
I 2008 falt Latvias BNP med 4,6 %, i første kvartal 2009 med 18 %. Arbeidsledigheten steg fra 4,9 % til 11 %. I samme periode:
Han var minister til mars 2009. Bransjene han hadde ansvar for, falt mindre enn resten av økonomien under krisen, eller vokste.
Programmet har gått siden 1. juli 2010, midt i krisen. I 2010–2024 trakk det inn rundt €1,64 mrd., og det ble utstedt rundt 19 900 tillatelser. Bare de tre første årene kom det inn 419,2 mill. lats. Šlesers kaller det sitt initiativ og anslår den samlede effekten til 1,5 mrd. lats, basert på en studie fra Deloitte.
Lovens forfatter står ikke oppgitt i offisielle dokumenter. Šlesers har selv sagt at han som eiendomsutvikler hadde personlig interesse i programmet.
Departementet for barn og familie ble ledet av hans parti LPP, med Ainārs Baštiks som minister. De innførte «mammalønn», et bidragsgarantifond og rundt 300 lekeplasser. Antallet fosterfamilier økte fra 15 til over 400.
Økningen i fødselstallet på 24 % oppgis av Baštiks selv. Noen uavhengig beregning har vi ikke funnet. Šlesers’ personlige rolle beskrives i partiets brosjyre.
Han kunne bodd hvor som helst, men bor i Riga. Ingen andre statsborgerskap. I kandidaterklæringen er all eiendom latvisk: Riga, Jūrmala, Dobele, Preiļi. Familiebedriften er også her: et havnekonsern i Riga og byggingen av Riga Waterfront.
Barna ble i Latvia og arbeider for landet: Edvards i Riga bystyre, Ričards har vært medlem av Saeima, Dana arbeider i foreningen «Latvia først». Partiets motto: Latvias og folkets interesser kommer alltid først.
Gift med Inese Šlesere siden 1992, de har fem barn. Sønnene Edvards og Ričards har også gått inn i politikken.
Næringsminister (1998–1999), visestatsminister (2002–2004), samferdselsminister (2004–2009), varaordfører i Riga (2009–2010). Medlem av den 7.–10. Saeima.
Et prosjekt fra Eagle Hills, utbyggeren fra Abu Dhabi, hvis grunnlegger skapte Emaar. Familien Šlesers deltar med en liten andel, pengene kommer fra investoren. På de tidligere havneområdene på Andrejsala planlegges 8 000 leiligheter, butikker, hoteller, skoler, en cruiseterminal og en strandpromenade.
Byggingen gir allerede arbeid til bygningsarbeidere, og når bydelen står ferdig, gir den skatteinntekter, boliger og arbeidsplasser i servicenæringen.
Antallet arbeidsplasser er ennå ikke oppgitt i kildene. Høyhusene fra reklamebildene er ikke godkjent ennå: de krever en ny reguleringsplan.
2022: partiet Latvia først kom inn i Saeima med 9 seter; selv var han blant toppene på velgernes «plusser». 2025: førsteplass i Riga, 18,17 %. 2026: 13,08 % og 17 seter, nest største kraft i Saeima.
Hver anklage og hvordan den endte
KNAB etterforsket i årevis samtaler tatt opp på hotell «Ridzene». Det ble aldri tatt ut tiltale. Påtalemyndigheten fant ingen bevis for at han søkte ulovlig innflytelse eller at han ble tilbudt noe; én av replikkene hans på opptaket ble tolket som et nei til en slik avtale. Skjult eierskap i firmaer er ikke bevist. Saken ble henlagt, og i 2018 brukte en overordnet påtaleansvarlig ni måneder på å etterprøve vedtaket og lot det stå ved lag.
Šlesers’ standpunkt: KNAB lagde et politisk show i 2011, men viste aldri offentligheten noen bevis.
Saeima nektet å tillate ransaking hos Saeima-medlem Šlesers, og ransakingen ble aldri gjennomført. President Zatlers tok initiativ til folkeavstemning, og 94,5 % av de som stemte, støttet oppløsning. Dette skjedde. Selve saken som ransakingen gjaldt, kom aldri for retten og ble henlagt.
Påtalemyndigheten mener prosjektet ble kunstig fordyret via firmaet Hannu Digital (rundt €3 mill.). For Šlesers ble det lagt ned påstand om en bot på €65 000, ikke fengsel.
Šlesers’ standpunkt: saken er fabrikkert, kontraktene ble signert under Dombrovskis-regjeringen og godkjent av departementene, og staten tjente hundrevis av millioner på digital-TV. Status: ikke dømt, saken har pågått i rundt 20 år.
Dette sa Dmitrij Muratov, sjefredaktør i den russiske avisen Novaja Gazeta og vinner av Nobels fredspris 2021, i et YouTube-intervju. Latviske medier spredte uttalelsen 30. september 2022, kvelden før valget til Saeima. Šlesers rakk ikke å svare før valget.
KNAB undersøkte påstanden i nesten to år og meldte i 2024: ingen bekreftelse. Muratov la selv ikke fram bevis, og SAB hadde heller ingen slik informasjon.
Šlesers’ standpunkt: dette er løgn og svertekampanje før valget. Han krevde selv at KNAB og sikkerhetspolitiet åpnet sak om ærekrenkelse. Det som stemmer: etter at han forlot politikken, var han med på å etablere et logistikkfirma sammen med RZjD, noe direktøren i SAB har bekreftet.
Ved Saeima-valget i 2006 overskred partiet LPP/LC utgiftsgrensen med rundt 401 000 lats. KNAB anslo partiets gjeld til staten til 528 870 lats, rundt €752 500. Partiet ble omregistrert og i 2011 avviklet, og gjelden ble aldri betalt. Ingen domstol har tatt stilling til gjelden.
Šlesers’ standpunkt: boten var en politisk bestilling fra motstanderne hans i KNAB. Dokumenter som bekrefter eller avkrefter dette, har vi ikke funnet i åpne kilder.
7. desember 2013, før krigen, sa han på landsmøtet til partiet «Forent for Latvia» at regjeringen burde sette seg ved bordet med Russlands ledelse og forhandle, slik Tyskland gjør. Dette er hans egne ord, gjengitt av LSM.
Hva som skjedde senere: etter Russlands angrep på Ukraina i 2022 fordømte partiet hans offisielt Putins invasjon og ekskluderte to representanter som nektet å støtte dette standpunktet og Ukrainas status som EU-kandidat.
Kampanjen «statsminister Šlesers» ble betalt av foreningen «Latvia først». KNAB anså den som partireklame, og firmaer har ikke lov til å finansiere partier. Partiet ble pålagt å betale pengene tilbake. Dette er ikke en bot. Innen juni var €90 000 tilbakebetalt, og innen september hadde partiet samlet inn gaver for hele beløpet. Offisiell bekreftelse på at alt er tilbakebetalt, foreligger ennå ikke.
Šlesers’ standpunkt: dette er hans personlige kampanje, plakatene har ingen partisymboler, og selve loven er dårlig.
Ved valget til Europaparlamentet ga KNAB bot til tre partier, blant dem Latvia først, for å ha meldt for sent om plassering av valgmateriell. Samlet beløp for alle tre: €2800.
Funnet og sjekket mot dokumenter og åpne kilder
Etter valget i 2026 erklærte Šlesers at partiets 17 Saeima-medlemmer er klare til å støtte statsminister Andris Kulbergs’ regjering, selv uten ministerposter. Han lover å stemme for Kulbergs’ reformer og for tunge, også upopulære beslutninger: sammenslåing av etater og kutt i utgiftene.
Mens han ledet Samferdselsdepartementet, godkjente EU-kommisjonen fem latviske transportprosjekter: 110,5 km vei på Via Baltica og A12, utskifting av 260 km spor på øst–vest-linjen, adkomstveier til havnene i Ventspils og Liepāja og forlengelse av rullebanen på Riga lufthavn til 3 200 m. EU bidro med €165,9 mill. av €384,3 mill.
Bare den nye rullebanen kostet €23,5 mill. Siden oktober 2008 har Riga tatt imot tunge fly som Airbus A340 og Boeing 747.
I mai 2005 ble han enig med Tallinks toppsjef om en daglig rute Riga – Stockholm. Den åpnet i april 2006 og fraktet 5,5 mill. passasjerer de første 10 årene.
I 2007 vedtok regjeringen et trafikksikkerhetsprogram han hadde signert: antall trafikkdrepte skulle halveres innen 2010. Målet ble nådd et år før tiden: 558 drepte i 2001, 254 i 2009. Latvia fikk ETSC Road Safety PIN Award 2009.
En del av nedgangen i 2008–2009 forklarer eksperter også med krisen: det ble færre biler på veiene.
Da Latvijas Pasts tapte millioner og avisleveringen sviktet, foreslo han en ny leder, og etter en rapport fra departementet hans ga regjeringen posten lov til å ta opp lån. I 2008 krympet tapet til en firedel: fra 14,1 til 3,66 mill. lats.
Mens han var minister, vokste airBaltic, der staten eier flertallet av aksjene, fra 0,59 mill. passasjerer i 2004 til 2,6 mill. i 2008, og flåten økte til 28 fly. Bare selskapets arbeidsgiveravgift for 2008 utgjorde 7 mill. lats, rundt €10 mill.
Fra juli 2009 ledet han styret i Riga frihavn. I kriseåret 2009 håndterte havnen rekordhøye 29,7 mill. tonn, og i 2010 passerte den 30 mill. tonn for første gang i historien.
Som visestatsminister ledet han regjeringens arbeidsgruppe for et bedre næringsklima, åpnet et kontor for Latvias utviklingsbyrå i London og gikk inn for et investeringsbyrå etter prinsippet «én dør inn». I 2004 ble LIAA opprettet, og det er fortsatt i drift.
Som næringsminister fritok han Ventspils-ordfører Aivars Lembergs fra rollen som statens representant i Ventspils Nafta. Selv statsminister Krištopans, som krevde hans avgang, kalte dette ministerens «eneste faglig modige grep».
Som fungerende statsminister signerte han reglene for adopsjonsstønad – 1000 lats per barn. Ved utgangen av 2004 meldte departementet: for første gang siden uavhengigheten ble gjenopprettet, ventet ingen barn under ett år uten alvorlige helseproblemer på adopsjon, blant annet takket være stønaden.
Etter forslag fra Latvias første parti (LPP), som han var med på å grunnlegge, skrev Saeima vernet av ekteskapet som en forening mellom mann og kvinne inn i Grunnlovens artikkel 110: 65 stemmer for, 6 mot. Endringen ble støttet av over 10 000 underskrifter fra innbyggerne.
25. juni 2008 tildelte Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko ham, da Latvias samferdselsminister, Fyrst Jaroslav den vises orden av 3. klasse «for et betydelig personlig bidrag til utviklingen av det ukrainsk-latviske samarbeidet».
Han samlet underskrifter fra 34 representanter, og Saeima nedsatte en granskingskommisjon om følgene av «totalrenoveringen» av finanssektoren og nedleggelsen av bankene ABLV, PNB og Baltic International Bank. Kommisjonen foreslo å fjerne unødige byrder for næringslivet som skyldtes overdrevne krav til bankkundene.
Ifølge ham selv ble det etter hans forslag opprettet et program for sakral turisme, og mange av Latvias kirker fikk penger til restaurering. I 2006 takket kardinal Jānis Pujats, erkebiskop Jānis Vanags og biskop Pēteris Sprogis offentlig partiet hans for pengene.
Selskapsskatten ble senket fra 25 % til 15 %. Ned til 15 % kom den i 2004, da han var visestatsminister
Baltic Times, 2003Alt ligger allerede på vekten. Trykk på en sirkel for å ta den av vektskålen eller legge den tilbake
Lønnen i jernbanen ble doblet: fra 261 til 533 lats i 2004–2007
LDz-rapport 2007Bare bekreftede beløp. Skravering betyr: pengene er lovet, men ennå ikke investert fullt ut, eller en anklage som ikke er bevist.
investeringer via programmet for oppholdstillatelser i 2010–2024, 19 900 tillatelser
Riga Waterfront, bygging pågår siden 2025
ubetalt bot fra det gamle partiet
Bare ifølge dokumentene: opptil €4,8 mrd. i pluss mot €0,75 mill. i minus. Selv om man tar med de ubeviste €3 mill. fra digital-TV-saken, er plusset hundrevis av ganger større enn minuset. Ifølge Šlesers’ eget anslag, med henvisning til Deloitte, er den samlede effekten av oppholdstillatelsene enda høyere, men det anslaget har vi ikke kontrollert, og det er ikke med i summen.
Millioner euro, én skala. Minusene er knapt synlige: de er hundrevis og tusenvis av ganger mindre enn plussene.
«Dokument» = tall fra en rapport. «Beregning» = regnestykke basert på offisielle data.
Dokument19 900 tillatelser. Kaller programmet sitt eget initiativ
Beregningforbruket økte fra €177 mill. i 2003, før Ryanair kom, til €574 mill. i 2008. Økningen over 2003-nivået er lagt sammen for 5 år. Årene med Ryanair og flyknutepunktet
Beregningsnittlønnen i LDz ble doblet, fra 261 til 533 lats, for 13–15 000 ansatte
Dokumentkun arbeidsgiveravgift. Han var første direktør i Rimi Baltija, kjeden omsetter nå for rundt €1,2 mrd. i året
Dokumenttall fra VID, kun offentlige år. Familien eier konsernet via et holdingselskap, 50 % eies av familien Šķēle
Lovetbygging pågår siden 2025. Investor er Eagle Hills fra Abu Dhabi, familien Šlesers har en liten andel i prosjektet
DokumentEUs kohesjonsfond godkjente fem latviske prosjekter mens han var samferdselsminister: veiene Via Baltica og A12, 260 km spor, adkomstveier til havner, rullebane på flyplassen. Samlet kostnad €384,3 mill.
≈ €3 mrd. allerede kommet inn og €3 mrd. under arbeid
Veksten i turisme og lønninger skyldtes også EU-medlemskapet og høykonjunkturen. Mikroforetaksskatten er ikke tatt med: ifølge dokumentene ble den drevet fram av Kampars og Bērziņš.
Kan ikke beregnes: det finnes ikke åpne data. Derfor er det ikke lagt til summen.
6 mrd. € ifølge dokumenter og ≈ 4,4 mrd. € anslått turisme 2009–2019. Dette er et anslag, ikke et dokument
Flypassasjerer, 2009 mot 2008
I 2004–2008 vokste Riga 3,5 ganger, fra 1,06 til 3,69 mill., Vilnius 2,1 ganger. Han var minister til mars 2009.
Latvia først (LPV): valg og initiativer
fosterfamilier under departementet for barn og familie, som partiet hans ledet
lekeplasser bygd i de samme årene
billige direkteruter fra Riga til Europa etter forhandlingene hans
kom Rimi, Narvesen, Cubus, Dressmann og nye kjøpesentre til Latvia
i samme ekteskap, fem barn
oppholdstillatelse mot investering fra 2010 til 2024, de første pengene kom midt i krisen
Der han var grunnlegger, leder, initiativtaker eller medeier. Rollen er oppgitt slik kildene bekrefter den.
Administrerende direktør i 1996–1997, da den første Rimi-butikken i Latvia åpnet. Av de tre største kjedene var Rimi først ute, og i 2020 hadde den 133 butikker og over 6 000 ansatte.
Cubus, Dressmann, Bik Bok, 1994–1998. Med Dressmann i Riga i 1995 begynte Varner-gruppen å ekspandere utenlands. Fram til 1998 investerte norske Varner og Hakon $40 mill. i Latvia.
Det tidligere varehuset «Centrs» i Gamlebyen i Riga, 1995–1998.
Mols, Origo, Olimpija, Dole, Alfa, Minska via felleseide selskaper.
En kioskkjede i stedet for de sovjetiske «Sojuzpetsjat»-kioskene.
Hotellene «Latvija» og «Ridzene» i Riga sentrum.
Firmaet hans vant konkurransen om tomten og startet prosjektet. Tårnet ble bygd av Merks og Hansabanka i 2004: det uavhengige Latvias første skyskraper, i dag Swedbanks kontorbygg.
Šlesers’ standpunkt: han står bak idéen og er Salienas grunnlegger, og han kjøpte opp grunn til den nye byen sammen med Frank Varner. Ifølge dokumentene var han medeier i Saliena Real, prosjektets første selskap, og solgte aksjene sine i 2002. I november 2002 ble han visestatsminister.
Avtale med Ryanair, passasjertallet økte 5,7 ganger i 2003–2009.
I 2005 ble han enig med Tallink om en daglig rute. På 10 år fraktet den 5,5 mill. passasjerer.
Kaller programmet sitt initiativ. €1,64 mrd. i investeringer i 2010–2024.
«Mammalønn», bidragsfond, rundt 300 lekeplasser.
Parti siden 2021. 17 seter i Saeima i 2026.
Et stort havnekonsern i Riga: terminaler, stuing, containere, egen jernbane. Rundt 400 arbeidsplasser, over €14 mill. i lønnsskatter for 2023–2025.
Ny bydel på Andrejsala, €3 mrd. fra en investor i Abu Dhabi, bygging pågår siden 2025. Tomten ble kjøpt av staten for €5,8 mill., 5,2 ganger kadastralverdien. Riga by har ikke lagt penger i prosjektet.
Næringsliv, flyplassen, transport gjennom krisen, oppholdstillatelser, familiestøtte, økende tillit hos velgerne. Alt med lenker til dokumenter.
De mest oppsiktsvekkende holdt ikke: KNAB fant ingen bekreftelse på «Putins penger», «oligarksaken» er henlagt, og i digital-TV-saken ble han frifunnet to ganger.
Ubetalt gjeld fra det gamle partiet etter valget i 2006, uttalelsene fra 2013 om forhandlinger med Russland, oppløsningen av Saeima i 2011, tilbakebetaling av €340 000 for reklame i 2026.
AI-serie. Videoen er laget med kunstig intelligens.